Neptun - i ord og bilder

Slik kan resultatet bli når en skal lage en digital fortelling ved bruk av bilder og innlest tale.

Neptun

Neptun (30 AU) er den åttende planeten fra Solen, og til tross for at den er noe mindre enn Uranus veier den mer med sine 17 jordmasser og har derfor en markant høyere densitet. Den gir også fra seg mer stråling fra sitt indre, dog ikke like mye som Saturn og Jupiter.

Neptun har 13 kjente måner. Den største, Triton, er geologisk aktiv med geysirer med nitrogen. Triton er den eneste større månen med en retrograd bevegelse.

Neptun er fulgt av flere småplaneter i samme omløpsbane, såkalte trojanske asteroider, i 1:1 resonans med planeten.

Neptun er svært lik Uranus, både når det gjelder atmosfære og kjemisk sammensetning – begge består hovedsakelig av hydrogen, helium og metan. Neptun tar derimot mindre enn halvparten så mye sollys som Uranus, men den varmen som stammer fra dens indre gjør likevel at Neptun er noe varmere enn Uranus.

Til tross for at Neptun ligger lengre unna Solen enn Uranus, har den likevel en mye livligere atmosfære. Den har vinder som kan komme opp i 2 500 kilometer i timen, noe som er den høyeste vindhastigheten i solsystemet.

Det mest kjente trekket hos Neptun kan være den store mørke flekken. Den har en diameter på omtrent 16 000 kilometer og er veldig lik Jupiters store røde flekk.

Uranus

Uranus (19,6 AU) er den syvende planeten fra Solen, og er med sine 14 jordmasser den letteste av de ytre planetene. Ulikt de andre gasskjempene kretser den rundt Solen liggende på siden da dens aksehelling er over 90 grader mot ekliptikken. Den har en mye kaldere kjerne enn de øvrige gasskjempene og gir fra seg veldig lite varmestråling.

Uranus har 27 kjente måner, hvorav Titania, Oberon, Umbriel, Ariel og Miranda er de største.

Uranus har en lignende kjemisk sammensetning som Neptun, og begge skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «iskjempene». Mens Jupiters og Saturns atmosfære hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranus en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan i sin atmosfære. I tillegg har man funnet spor etter hydrokarboner i planeten.

Uranus har den kaldeste planetariske atmosfæren i hele solsystemet med en minimumstemperatur på −224 °C. Den har en sammensatt og lagdelt oppbygning av skyer, med en tanke om at vann danner de laveste skyene og metan danner de øvre skylagene.

Uranus’ indre står i kontrast til atmosfæren ettersom det for det meste består av is og stein.

Saturn

Saturn (9,5 AU) er den sjette planeten fra Solen, og karakteriseres av dens utbredte ringsystem, men har en rekke likheter med Jupiter, deriblant dens sammensetning i atmosfæren og dens magnetosfære. Selv om Saturn har 60 % av Jupiters volum så er dens 95 jordmasser mindre enn en tredjedel av Jupiters masse, noe som gjør Saturn til den planeten i solsystemet med lavest densitet.

Saturn har 62 kjente måner (og tre som enda er ubekreftet). To av månene, Titan og Enceladus, viser tegn på geologisk aktivitet, selv om de hovedsakelig består av is. Titan er større enn Merkur og er den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære.

Saturns fasong er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator. Denne fasongen kalles en flattrykt sfæroide. De ekvatoriale og polare diameterne varierer med nesten 10 % (120 536 km mot 108 728 km). Dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen.

Saturn er den eneste planeten i solsystemet som gjennomsnittlig har mindre middeltetthet enn vann.

Saturn har de allment kjente ringene, som sannsynligvis er rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består av betydelige menger gasser. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet når deler av det går i oppløsning. Ringene består egentlig av minst 5 ringer.

Jupiter

Jupiter (5,2 AU) er den femte planeten fra Solen, og er den største planeten i solsystemet. Med sine 318 jordmasser har den 2,5 ganger så mye masse som alle de andre planetene til sammen.

Jupiter består hovedsakelig av hydrogen og helium. Jupiters høye indre varme skaper en rekker halv-permanente innslag i dens turbulente atmosfære som for eksempel den store røde flekken.

Jupiter har 63 kjente måner. De fire største er Ganymedes, Callisto, Io og Europa. De viser en stor likhet med steinplanetene ved for eksempel vulkanisme og en varm kjerne. Ganymedes, den største av solsystemets måner, er større enn Merkur.

Jupiter har en relativt liten steinkjerne, omgitt av metallisk hydrogen, flytende hydrogen, og til slutt hydrogen i gassform. Det er ingen tydelig grense mellom de forskjellige hydrogenfasene; overgangen er helt jevn. Kjernetemperaturen er på ca. 20 000 °C.

Atmosfæren inneholder derimot cirka 75 % hydrogen og 24 % helium hvis man ser på massen, der 1 % er andre gasser. Atmosfæren inneholder spor av metan, vanndamp, ammoniakk, og stein. Det finnes mindre mengder av karbon, etan, hydrogensulfid, neon, oksygen og svovel. I den ytterste delen av atmosfæren finnes det krystaller av frossen ammoniakk.

De ytre planetene

De fire ytre planetene, eller gasskjempene, utgjør 99 % av all den masse som finnes i omløpsbane rundt Solen.

Jupiter og Saturn består hovedsakelig av hydrogen og helium, mens Uranus og Neptun har større andel is. Det har blitt antydet at de to sistnevnte tilhører en egen kategori, «iskjemper», men det er enda ikke en allment akseptert definisjon.

Alle fire har ringer, men det er bare Saturns ringer som er lette å observere fra jorden.

Mars

Mars (1,5 AU) er den fjerde planeten fra Solen i vårt solsystem. Den er mindre enn både jorden og Venus (0,107 jordmasser). Den har en tynn atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Dens overflate, som er dekket med vulkaner (for eksempel Olympus Mons) og forkastningssenkninger (som for eksempel Valles Marineris), viser en geologisk aktivitet som kan ha pågått inntil ganske nylig.

Overflatearealet på Mars er bare en fjerdedel av jordens, men hvis en bare ser på landarealet (over vann) på jorden er det omtrent det samme som arealet på Mars.

Massen til Mars er kun 10 % av jordens. Mars' atmosfære er svært tynn, og trykket på overflaten er bare om lag 750 Pa, ca. 0,75 % av jordens.

Atmosfæren på Mars består av 95,3 % karbondioksid, 2,7 % nitrogen, 1,6 % argon og 0,4 % oksygen, karbonmonoksid og sporgasser. I 2003 ble også metan oppdaget fra jordbaserte teleskop, bekreftet i mars 2004 av ESAs romsonde Mars Express.

En stor del av overflaten dekkes av et dypt lag av fint støv som blant annet inneholder mye jern(III)oksid som gir Mars den rødaktige fargen. På grunn av denne fargen har den fått navn etter den romerske krigsguden Mars.

Mars har to små naturlige satellitter, Deimos (skrekk) og Phobos (frykt), som til tross for at de er asteroider har blitt fanget opp av Mars' gravitasjon. Begge er urunde og små, de er muligvis innfangede asteroider.

Den utdødde vulkanen Olympus Mons er med sine 24 000 m det høyeste fjellet i solsystemet. Kløften/riftdalen Valles Marineris er solsystemets største dal. Dalen er 4 000 km lang og opp mot sju km dyp, og kan sammenlignes med riftdalen i Afrika.